Det er ikke mulig å kjøre et hvilket som helst ønsket dekk på bilen din og dermed bør dekkene du velger ha en godkjenning for ditt kjøretøy. Når det gjelder dekk, er det et par andre regler i tillegg til nødvendig dekkgodkjenning.
Her finner du dekklover og -forskrifter:
For å finne ut hvilke dekk som er tillatt på en bil eller motorsykkel, er det vanligvis nyttig å ta en titt på kjøretøyets dokumenter. Det er ofte slik at andre størrelser også er tillatt, men endringer må registreres, ellers utløper registreringen og forsikringsdekningen. Mange dekkprodusenter tilbyr på sine nettsider muligheten til å søke om slike godkjente dekk ved å angi følgende informasjon:
EU Tire Label eller European Tire Labeling Regulation har vært obligatorisk for dekkprodusenter siden 1. november 2012. EU Tire Label ble utviklet for å vurdere visse kriterier for et dekk. Tre ulike områder skal testes. For det første er det rullemotstanden, våtgrepet og rullestøyen som dekket forårsaker på veien.
Denne forordningen er gjennomgått og erstattes fra 1. mai 2021 av forordning (EU) 2020/740, som vil bli underlagt nye krav. Med denne forordningen ønsker EU fremfor alt å beskytte miljøet. Kunder må derfor se etter EU-dekkmerket når de kjøper produkter som scorer godt i denne forbindelse.
Rullemotstanden til et dekk har direkte innflytelse på drivstofforbruket til kjøretøyet. EU-dekkmerket bruker klassifisering for å teste rullemotstanden, der A står for laveste og E for høyeste rullemotstand. Hvis du legger merke til dette punktet når du kjøper dekk, tildeler EU-dekkmerket det til klasser. Skalaen har kun 5 klasser (A til E), hvor A er den mest effektive.
Våtgrepet er også vurdert i 5 klasser fra A til E på EU-dekkmerket. Våtgrepsklassifiseringen refererer til bremselengden sammenlignet med et referansedekk. Klasse A-dekk har mye kortere bremselengde enn klasse E-dekk, noe som kan redde liv i en nødssituasjon.
Det tredje punktet refererer til rullestøyen til et dekk (fra A, B, C), dvs. lydstyrken dekket når under kjøring. EU-dekkmerket viser nivået på rullestøyen i desibel. I tillegg til informasjonen gitt av EU-dekkmerket, bør andre faktorer tas i betraktning når du kjøper et dekk, for eksempel dekklevetid og -kvalitet. I følge den nye forskriften, som skal oppdateres fra 2021, er det også muligheter for å inkludere (ved siden av støysymbolet) et symbol for grep i isete og/eller tunge snøforhold til standardmerkingen.
Dekk designet for tunge snøforhold har symbolet "3 topper og snø" eller "alpint" på sideveggen. Nordiske vinterdekk for bruk på isete overflater har et nytt symbol som representerer en isstalagmitt.
For hver dekktypebetegnelse er det en QR-kode med lenke til EUs produktdatabase (EPREL).
Til slutt må hver kunde bestemme seg for betydningen av EU-dekkmerket.
Mange bilister lurer på om et reservehjul er et must. Svaret ligger i det faktum at mange bilprodusenter ikke lenger utstyrer sine nye kjøretøy med et reservehjul, men bare med reparasjonssett. Likevel ville de definitivt gjort det hvis det var nødvendig. Og faktisk er det ingen lov for et reservehjul eller dekkreparasjonssett. Likevel bør det være i din interesse å ha en løsning for et flatt dekk. Og merk at, i motsetning til å bruke et reservehjul, må du kjøre til nærmeste verksted umiddelbart etter bruk av reparasjonssett.